Midelalderen var en lang og mørk periode preget av sykdom, krig, redsel og sterk religiøs tro. Bysantinsk, romansk og gotisk stilhistorie kommer under denne perioden.
Bysantinsk (300-1400)
Hagia Sofia ble bygget i det fjerde århundre av Konstantin og ligger i Istanbul. Konstantin var grunnleggeren av byen Konstantinopel, han var den første kristne keiser. Kirken var en av flere kirker han bygget i byen. Hagia Sofia ble ødelagt i løpet av Nike opptøyene i 532 og ble gjenoppreist i sin nåværende form mellom 532 og 537. Hagia Sofia er en av de mest bevarte eksemplene på bysantinsk arkitektur, rik med mosaikk, marmorsøyler, natursteiner og mye gull. Mosaikk bitene var laget av glass og da reflekterte de lyset slik at veggene glitret. Ordet mosaikk betyr ”arbeid viet til musene”, og kommer fra det latinske ordet opus musivium.
Kirken har til sammen 5 kupler, der den største har en diameter på 12,5 meter. Kirken var Kristenhetens største kirke inntil 1453, da tyrkeren Sultan Mehmet erobreren kom triumferende inn i byen Konstantinopel. Etter det ble bygget gjort om til en moske. I dag er Hagia Sofia et museum.
Hagia Sofia
I den bysantinske epoken var det populært med kristne motiver. De kristne motivene var bestemt motiver og de vanligste var av Jesus, Maria med barnet, kristne fortellinger og helgen- motiver. Kristen kunst har ofte glorie i kunsten som markering av personers hellighet. Glorien ofte kalt nimbus har form som en rund gylden skive bak hodet. Jesus glorie er annerledes fra de andre gloriene, den har tre markerte radier. Glorien blir kalt korsglorie.
Kirkene i denne epoken hadde et stort fokus på interiør. Når det gjaldt utsmykking fikk det indre kirkerommet mest oppmerksomhet, enn kirkens utside. Kirkene var rik med dekor som mosaikk, kristne motiver, gull, utskjæringer i vegger og søyler.
Madonna, mosaikk fra 1300-tallet
Ikon i kristendommen er et religiøst maleri. Bysantinske ikoner var preget av levende farger med gullfargede bakgrunner. Alt det som vises i et ikon er symbolsk. Ikoner og veggmalerier dekorer neste hver eneste ortodokse kirke. Ikoner i ortodokse kirker har en svært viktig rolle. Ikonene viser Guds ord i form i farge og de viser hendelser fra bibelen, Jesus og helgener.
I Konstantinopel hadde bysantinske tekstiler høy kvalitet. Keiserne brukte ofte silke i draktene deres og yndlingsfargen var purpurfarge. Stoffene var i purpurfarge med gull. Menn og kvinner var kled i tunika, og klærne hadde mye dekor. Til hodeplagg brukte de hatter, kroner og slør.
Romansk (950-1150)
I den romanske epoken var kirkearkitektur i fokus. Kirkene hadde massive murvegger med få åpninger. Kirkene hadde ikke mye dekor med massive pilarer som er søyler. Små vinduer, runde buer, tønnehvelv, krysshvelv og taggete buer kjennetegnes som karakteristiske trekk og noen kirker hadde to tårn.
Portal fra Stavanger domkirke
San Ciriaco i Ancona
Inngangspartiene til kirkene var runde buer i avtrappet form og tympanonfelt. Tympanonfeltet er skulpturer/relieff som viser Jesus, de 4 evangelistene og de 12 disiplene. Skulpturene kunne også vise dommedag.
Tympanonfelt
Gotisk (1144-1500)
Den gotiske stilen oppsto først i Frankrike i området rundt Paris og sprede seg i Europa. Kirkearkitektur hadde stor fokus i den gotiske perioden. Kirkene var høye med spisse buer, og noe den gotiske perioden er kjent for er de store glassmaleriene og rosevinduer. Maleriene og vinduene skulle synliggjøre ”det guddommelige lyset”. Kløverformer er ofte over vinduer og inngangspartier. Clinquefoil er en form man ser mye av i den gotiske perioden. Kirkene ble bygd med et solid steinskjellet til å bære taket og ribbekrysshvelv som oppsto under denne epoken.
Katedralen i Chartres
York Minster (kryssribbehvelv)
Nidarosdomen er Norges mest sentrale kirke. Kirken er bygget i kleberstein og har trekk fra romansk og gotisk stil. Den er Norges eneste fult utviklet gotisk basilikaform med strebebuer. Kirken har vær utsatt for flere branner og byggingen foregikk i perioden ca. 1070- 1300.
Rosevinduet til Nidarosdomen
Nidarosdomen
Arkitekturen i den gotiske perioden kjennetegnes for å ha høye, langstrakte former med s- svinger. Moten på den tiden hadde mye av de samme kjennetegnene. De brukte spisse snabelsko og spisse hodeplagg som henin som kunne være over en meter høy. Kvinner og menn brukte snabelsko, og lengden på snabelen sa noe om hvilken status man hadde i samfunnet. Håret til mennene kunne være potteklipt eller nakkelangt med midtskill.